Ekeberg
Gårdsbebyggelsen på Ekeberg (Gårdsnr. 8, Bruksnr. 2) lå rett nord for det som i dag er Ekeberg seniorsenter.
Navnet Ekeberg kommer av treslaget eik.
Gården hørte før reformasjonen i 1537 under Asker kirke, og ble senere krongods.
I 1578 er gården nevnt som "Egeberge øde".
Midt på 1600-tallet tilhørte Ekeberg lensmann Paul Iversen Vold på Voll gård, som var en mektig herre. Han slo under seg flere større gårder som Gjønnes og Avløs. Sønnen til Paul, Svend, fikk halve Ekeberg i bryllupsgave, men han bodde aldri der. Pauls etterkommere hadde Ekeberg i flere generasjoner.
I den gamle tingstuen på Ekeberg ble det blant annet holdt oppgjør med lovbrytere.
Ekeberg ble kjøpt av Løkeberg i 1776. Ekeberg var ingen stor gård, og i 1838 ble Løkeberg og Ekeberg slått sammen. Den sammenslåtte gården het Løkeberg og hadde gårdsnr. 8.
Valborg Hansdatter Løkeberg fikk skjøte på Ekeberg i 1885. Hun restaurerte hovedbygningen og tingstua fra 1600-tallet. Tingstua ble kledt med panel og fikk buevinduer. Tingstua ble revet omkring 1966.
Valborg var den første i Bærum som dyrket grønnsaker for større salg.
Hun etablerte Ekeberg gartneri på ca. 100 dekar (mål) hvor det ble dyrket frukt og grønnskaer, blant annet jordbær, bringebær, agurker, meloner og kål. Gartneriet lå i de solrike bakkene opp mot Ekebergveien. Valborg var også en av stifterene av Bærum Landbruksforening.
Bærum kommune kjøpte Ekeberg i 1921 (1924?). Dette ble gjort etter at kommunen hadde fått et gavebrev på
200 000 kroner av Caroline Øverland som eide Ekeberg fra 1919 til hun døde i 1921. Caroline Øverland var datteren til Hans Pettersen Øverland som eide Høvikodden. Hans Pettersen Øverland var etterkommere av Paul Iversen Vold som er omtalt ovenfor. Caroline opprettet legatet "Hans Øverlands og hustrus minde" til minne om sine foreldre. Kommunen fikk pengene fra dette legatet på følgende betingelser: "For summen opføres et hjem for
ældre Bærumsfolk (damer?), som tidligere har set bedre dage."
Hovedbygningen på gården ble kommunalt aldershjem en gang etter 1945. Dette ble nedlagt på slutten av 1950-tallet. Som erstatning kom Ekeberg Eldresenter i 1963. Aldersboligene (senere velferdsboligene) som ble oppført i 1963 i området ble også bygget for midler fra legatet.
For midlene fra legatet ble videre Ekeberg Helse- og Velferdsentral for eldre (senere Ekeberg seniorsenteret) bygget, og denne åpnet i 1973.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Ekeberg oppført med 29 dekar (mål) innmark, herav 10 dekar til grønnsakdyrking, samt 58 frukttrær.
Gården ble utparsellert til boliger før og etter annen verdenskrig (1940−1945).
Teien var en husmannsplass under Ekeberg. Her ble det i 1930 ført opp store veksthus under navnet Solli gartneri, øst for krysset Høvikveien–Dragveien. Gartneriet er senere revet og erstattet av boliger.
Ekebergveien og Ekeberglia har navn etter gården. Hans Øverlands vei og Caroline Øverlands vei har navn etter personer som er omtalt ovenfor.
Mer om tinget, se Mer om styring av Norge generelt og Bærum spesielt
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
.
Kilder:
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Bærum kommune (om bruk av legatet)
Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
